Mamsen ble 60 i år og det er verdt å feire flere ganger gjennom året!

Høydepunktet for feiringen var en uke sammen med flokken i Italia, nærmere bestemt Montefiascone. En liten perle på en bakketopp nord for Roma.

Litt tilfeldig at det ble å leie hus akkurat her, men lang historie kort så har det med Ole Johnny, noen trivelige folk fra Ålesund og en felles interesse for Fiat 500 å gjøre.

Bli med oss til feriens første stopp: Montefiascone!

Første gang vi har reist på ferie nesten hele hurven (manglet bare et par tante-jenter, som vi savnet!) og det er en god følelse å fylle «halve» Vigra flyplass med denne fine gjengen! Spente smårollinger, trøtte ungdommer og reisesyke voksne. En skikkelig fin bukett!

Ekstra stas for meg og Ole Johnny å få med oss alle tre ungdommene også (jentene våre og Victor, kjæresten til Fredrikke). Ikke lett å si når de tar seg tid til å reise sammen med oss igjen, så dette skulle vi bare nyte!

Ålesund – Amsterdam, Amsterdam – Roma. De andre hadde leiebil og i utgangspunktet hadde vi tenkt å ta tog (selv om det er en liten melkerute), men noen dager før vi reiste booket vi sjåfør/bil som stod klar og ventet på oss. Så himla digg og verdt de ekstra kronene!

I underkant av 2 timer etterpå var vi fremme i huset. Et skikkelig trivelig hus med fantastisk uteområde – perfekt for en uke sammen med flokken! Vi leide kjellerleiligheten i tillegg slik ungdommene hadde et sted de kunne trekke seg tilbake til om de ville – med eget bad og soverom, veldig greit! Mer info om huset HER.

Rolig start ved huset

Vi startet dagen etter med pilates ved bassenget etterfulgt av 6km joggetur – noe som kanskje ikke var det lureste vi hadde gjort i de nydelige 37 varmegradene, men la gå. Faktisk var vi skikkelig flinke denne uken og mange av oss gjennomførte treningsøkter hver dag hele uka – det er score!

Resten av dagen gikk med til å gå bananas på supermarkedet, spise godt, drikke godt og bare nyyyyyte livet i loungen og bassenget.

En kveld i byen

Etter en ny dag med aktivitet og chill ved bassenget var vi klare for å ta en tur opp til byen (for ja, den ligger på en høyde).

Jeg hadde booket bord på en Italiensk restaurant (Pizzeria Via Cassia) hvor jeg hadde funnet ut at de hadde glutenfri pizza, så den måtte selvfølgelig testes ut (når to i familien har cøliaki er det viktig å finne slike steder – det blir nok biff og fries!).

Montefiascone var en skikkelig søt, gammel by med nesten ingen turister (så vi skilte oss ut fra mengden for å si det sånn!) Vi ruslet rundt i byen, spiste oss gode og mette på pizza før vi rundet av kvelden på en kafe på torget. Første gang vi har opplevd konsert med korpsmusikk og taler på et torg sent en søndags kveld, men det er jo en første gang for alt!

De to neste dagene gikk med til mye av det samme; slappe av, trene, spise god mat og nyte feriefølelsen. For en luksus!

Ungdommen testet ut shopping i nabobyen også, men det ble ikke ren suksess, mye fordi det var himla varmt OG for at de brukte lang tid på å finne taxi for å komme seg tilbake til huset. Fikk teste å finne ut av ting på egen hånd da om ikke annet (men ja, vi var på stand by om de måtte hentes).

En tur i ruinene

Ene kvelden tok vi turen opp til sentrum igjen. Denne gang ble vi litt splittet pga. dårlig kommunikasjon og lavt blodsukker, men det hører med minst en gang i løpet av en slik familieferie!

Det ble litt kultur i en av byens mange katolske kirker (som var tom for besøkende utenom oss – en veldig spesiell opplevelse!), og tråkking rundt i gatene. Vi fortsatte oppover i byen mot ruinene (Rocca dei Papi) og tok en pause ved verdens minste pub-ish som hadde uteservering med tidenes utsikt!

Vi fikk samlet alle troppene igjen (nå hadde alle fått påfyll med mat også – så stemningen var på topp igjen) og ruslet oss en tur videre i ruinene. Helt vilt fin utsikt både nedover mot byen og innsjøen, absolutt verdt å ta seg en spasertur her!

Mamma Pappa – brunsj på sitt beste

Nest siste dag sammen og denne kvelden hadde vi booket bord på en restaurant vi hadde fått anbefalt nede ved innsjøen for den store 60-års middagen. Før vi kom så langt tok vi og ungdommene oss en ny tur opp til byen for brunsj!

Bror var privatsjåfør og satte oss av ved ei alt-mulig-sjappe og en vintage butikk han hadde anbefalt til kidsa. Mens de dro på shopping ruslet jeg og Ole Johnny oss oppover mot den gamle delen av byen igjen og satte oss på en koselig restaurant vi hadde gått forbi kvelden før, nærmere bestemt Mamma Pappa (jepp, den heter faktisk det!).

Ungdommene møtte oss der, storfornøyde med kuppene de hadde gjort seg på bruktsjappa. Hvor godt kjøp den ubrukelige mobilholderen man fester rundt halsen er kan diskuteres, men så lenge de er happy er vi happy – haha!

Trøffelpasta, andebryst og bakt potet til folket – denne lille restauranten hadde ikke stor meny, men du verden så god mat! Skikkelig kvalitetstid sammen med ungdommen der altså🖤 På vei ned mot huset igjen gikk vi forbi en Fiat Topolino – til vår store begeistring! Pernille har nemlig blitt den stolte eier av en slik som stod klar til hun kom hjem (takk Silje & co for hjelpen!).

Når kvelden kom var det tid for jubileumsmiddag og vi hadde som sagt booket bord på en restaurant ved innsjøen (ca. 20 min. i bil fra huset). Restauranten heter Ristorante Trattoria Da Morano og vi fikk anbefalt å booke bord på forhånd dersom vi ville sitte ute – noe som er halve opplevelsen her!

Et helt magisk fint sted hvor du kunne nyte solnedgangen og nydelig mat. Selv om vi ikke er lokale, så oppfører vi oss som en Italiensk storfamilie når vi sitter rundt bordet – enten det er på hytta eller på ferie! Det blir mye herlig støy med store og små som nyter livet og setter så stor pris på hverandre sitt selskap 🖤 Tusen takk mamma for en herlig middag – absolutt en så nydelig 60 åring verdig!

Dette var første del av årets ferie, for den var langt ifra over!

Dagen etter satte vi kursen til Roma sammen med ungdommene, følg med for fortsettelsen!