Vi går inn i den siste ferieuka vår og reisebrev fra ferien kommer, men enkelte ting kan man bare ikke vente med å dele!
Mens jentene tar seg noen dager ferie fra hytta i hjemlige trakter med tanter og onkler, har jeg og mannen hatt noen dager for oss selv på hytta.
Siden jentene ikke er like gira på Fiat tur som oss (vi fikk dem heldigvis med på en tur tidligere i ferien, mer om det kommer),
benyttet vi anledningen til å ta en tur som Ole Johnny har hatt lyst til lenge.
Lite sprer så mye glede som å komme susende i en herlig Fiat 500. Både for oss selv og de vi møter.
Store smil spres fra kule motorsykkelgutter (ingen kan motstå en søt Fiat), barn og familier på tur når de møter oss – DET er stas det!
At vi har så magisk natur og veier så nært hytta er helt sjukt sier jeg bare!
Vi kjørte fra hytta via Åfarnes og Mittet, til første del av turen: Eikesdalen.
For å komme hit måtte vår lille Fiat klatre over Vistdalsheia, noe som gikk helt fint!
Blikkstille vann og den majestetiske fossen ventet på oss her – herlighet så vakkert!
Etter å ha kjørt langs Eikesdalsvannet var vi klare for neste etappe: Aursjøvegen.
Vi googlet litt før vi dro, hvor de blant annet frarådet å kjøre med campingbil eller campingvogn og større kjøretøy her..
Vi skjønte fort hvorfor!
Vi klatret oss opp over fjellsiden på supersmale grusveier uten noe særlig med gjerder.
Et av bildene av Fiaeten har jeg tatt mens jeg rygget meg bakover på en av lommene på veien –
et par steg bak til og det hadde vært slutten på meg for å si det sånn!
På denne stigningen kjørte vi gjennom det som må være Norges verste tunnel!
Jeg har ikke bilde av den, men om du følger meg på Instagram kunne du bli med å «kjøre gjennom» den på stories. Fysj og fy så skummelt!
947m over havet klatrer vår lille Fiat og fortsatte videre til Aursjøen.
Her var flere rasteplasser og Aursjøhytta som også har kafé, men vi kjørte forbi og stoppet på en liten lomme
ved veien hvor det tilfeldigvis var nydelige berg og idylliske omgivelser – perfekt for piknik!
Noen ganger har man bare så himla flaks (både med vær og sted) – dette var en slik gang.
Og bare sånn til info før noen får panikk: Ole Johnny drikker alkoholfri Peroni, ja.
Pikniken på høyfjellet ved vannet var uten tvil høydepunktet ved turen og vi var nå klare for å sette kursen hjemover.
Vi fortsatte videre over fjellet på Aursjøvegen mot den andre siden som endte ved Sunndalsøra.
Det var en «evig lang», men utrolig fin etappe langs flere mindre hyttefelt og fine fjellvann.
Her var det flere som campet i vogn og telt også – og igjen fikk vi store smil og vink!
Nede fra fjellet suste vi videre til Eidsvåg fra Sunndalsøra, stoppet og handlet før vi «råkjørte» for å rekke ferga fra Sølsnes til Åfarnes.
Når jeg sier råkjøre mener jeg at det føltes slik, men en Fiat som går i 80 på disse veiene føles som å være med i billøpet i Flåklypa.
Vi rakk den og kunne med en helt magisk fin dag i minnet suse oss opp igjen til hytta.
Jeg føler meg bare så uendelig heldig som har en så fin lidenskap sammen med mannen i mitt liv!
TUSEN TAKK Ole Johnny ❤