Dette har vi drømt om dere.
SVIM av for en følelse det er å eie det her greiene, en egen låve!
Men å sitte på ræva og nyte livet kan vi se lenge etter – her jobbes det!
Planene for låven er som nevnt store, men drømmene er gigantiske. Så får vi se.
Som nevnt var det samlere vi tok over etter. Et par generasjoner der det aldri har vært snakk om å kaste for å kjøpe nytt.
Og når man i tillegg er samler og ikke så flink å kaste det som faktisk er søppel heller… Ja da blir det fullt i heimen ass!
I den største, åpne delen av låven står Ole Johnnys nye leketøy på fire hjul.
Hadde du sagt til meg for 10 år siden at vi skulle ha traktor, hadde jeg sikkert kastet opp – aldri i livet liksom!
Men du kommer aldri til å se meg kjøre rundt i denne – slapp helt av!
Uansett… Veggene her inne var preget av en million spikere hvor 350 ulike tau, gamle ledninger, plastposer, tomme ølflaske ++++ hang. Herremin!
Videre inn i låven finner man et tidligere planterom, et båtrom, en silo (!!) og et verksted.
Bildene taler for seg… det er FULLT i alle rom.
Så over til noe som har fanget veeeldig manges oppmerksomhet de siste to dagene…
Vi jobber på og rydder i låven. De siste kveldene har gått med til en himla stor jobb:
Tømme den for metaller!
Det har resultert i en enorm haug med skrot som står nede langs veien her i Eidsvika.
En såpass stor haug at gående og folk i biler stopper opp. I dag bustet vi til og med noen i å ta bilder av haugen også – knis!
Grunnen til at denne haugen ligger der da:
I morgen blir traktorutstyret hentet, resten av metallet har vi avtalt at en skraphandler henter.
Da blir alt smeltet om og får nytt liv i andre greier, så dere får bare beklage haugen, men det er til en god sak!
I går kveld ble siste del av låven tømt for metall, nemlig kjelleren.
Slik så det ut når vi begynte:
Til info har jeg blitt en racer på å «knyte» og bolte fast enorme dingser bakpå traktoren – litt bonde der altså!
Noen timer etterpå så kjelleren slik ut:
Noe som resulterer i at haugen ved veien ser slik ut:
Jeg og Ole Johnny står altså på som de tullingene vi er
og jeg har blitt overraskende glad i termodress og arbeidshansker- herlighet så genialt!
Må bare presisere at selv om jeg ikke slutter å bli overrasket over hva som er mulig å samle på,
eller de gangene jeg får litt lyst å grine (ja, det har skjedd minst en gang allerede!), så er vi så glad!
Vi var fullstendig klar over hva vi gikk til og klager ikke altså – selv om vi banner litt innimellom…
For i tillegg til det faktumet at vi har en låve, så har vi tatt over etter samlere, noe som igjen betyr at de samlet på ALT – også skattene!!
Det hele er en enorm skattejakt og jeg har funnet så mye digg!
Det meste er «verdiløst», men for meg betyr det så sjukt mye at det «hører til» Svenngården fra gammelt av. Det er stort!
Et lite glimt av noen favoritter jeg har funnet, som skal få nytt liv (til og med sveisebrillene):
Det kan muligens diskuteres hvem som er samler her, men ta det helt med ro –
jeg lover at jeg har begrenset meg og kun tatt vare på det som MÅ tas vare på og som fortjener nytt liv!
Et langt, men utrolig morsomt blogginnlegg synes jeg!
Blir ikke dette gøy å følge med på da?
Jeg gleder meg i hvert fall uendelig til å ta dere med videre!
Klem fra en sjukt overivrig Amalie!
