I helga var vi plutselig i Oslo, med stevne på Bjerke travbane som hovedmål.
16 timer i bil (tur/retur riktignok) for å se Fredrikke ri i til sammen 45 min. er muligens litt drøyt,
men nå har vi i hvert fall testet ut konseptet med å reise så langt på stevner. 100 foreldrepoeng til oss – minst!
Ganske kult var det i hvert fall, å gå gjennom gangen fra stallene og ut på Bjerke travbane..
Som til info er liiiiiitt større enn Tresfjord-banen, hvor vi bruker å holde til på stevner. Jeiks!
Fredrikke elsker å konkurrere, men heldigvis er hun like fornøyd uansett hvilken plassering hun får.
Ordene vi gnager på har tydeligvis gått inn med henne; «Kos deg, slapp av og ha det GØY!».
Denne gang ble det 2. plass og 4. plass. og ei jente som har hatt tidenes opplevelse med å få
konkurrere sammen med så mange andre dyktige barneryttere. Stas!
For oss personlig er det veldig begrenset hvor lenge det er gøy å se på hester som løper/går frem og tilbake på forskjellige måter..
Det er selvfølgelig utrolig å se hva disse rytterne får til med hestene, og ikke minst tempoet i galopp.
Vi gjør så godt vi kan med å prøve å bli interessert, men dette er bare ikke vår greie i lengden altså.
—–
Lørdag var Fredrikke ferdig å ri tidlig, men hun hadde selvfølgelig ingen interesse av å henge sammen med oss dersom vi ikke skulle være på stevnet..
Det resulterte i at hun ble igjen der med resten av gjengen vi reiste sammen med (takk!), mens jeg, Ole Johnny og Pernille tok oss en liten roadtrip.
Det har seg nemlig sånn, at vi har funnet ut hva «vårt» neste prosjekt blir!
Vi er på jakt etter en gammel Fiat 500 som Ole kan leke seg med når han ikke klarer å sitte i ro.
Som nevnt tidligere er jeg så innmari lei av å bygge ting, så han må få seg en annen hobby hvor jeg ikke trenger å delta like mye.
Vi tok turen for å se på en, men den var dessverre alt for herpa i forhold til prisen.
Pernille er ikke overbevist om at vi skal ha en sånn i det store og hele.
Det er jo ikke plass til dem i baksetet en gang! Noe som er litt av poenget om du spør meg og Ole.. Knis
Har du, eller vet du om noen som har en slik stående? Kanskje en nabo eller bestefar har en bortglemt sånn i løa si eller noe?
Rop ut! Ole Johnny trenger noe å leke seg med – fort som bare det!
—–
Etter bilturen dro vi tilbake til leiligheten til Helen (søsteren til Ole som bor i Oslo) med saker og ting, før vi heiv oss på T-banen inn til sentrum.
Her kom vi oss ikke lengre enn uteplassen til Fjøla (som forøvrig har sjukt fint interiør), rett utenfor Østbanehallen.
Der var det sol, ledig bord og rigget for Fantas Norgestour i sandvolleyball (Pernille har arvet farens sportinteresse, så hun var mer enn nok underholdt).
God stemning.
Tusen takk for turen alle sammen og takk til Helen for at vi fikk bo hos deg!
