Vielsen er over, bussen står klar og vi går ut av den fine hagen.
Det vil si – etter at jeg og Ole bånnsker siste rest av champisen (ups – det var visst hull i glassene og man sløser ikke med bobler!) og rekker et kyss i porten.
Alle er ombord på bussen og vi setter kursen tilbake til Paris.
Planen er at sjåføren tar en snarvei, og at vi kan hoppe av i nærheten av Eiffeltårnet – hvor vi skal ta bilder.
Tidsplanen vår er for lengst på overtid siden bussen ble så forsinket i første runde,
men folk takler det fint – selv om alle er sultne og ikke minst tørste..
Jeg bekymrer meg veldig kjenner jeg, men Ole beroliger meg med at folk har forståelse og at det ikke er min feil.
Dette ordner seg!
Jeg, Ole Johnny, forloverne og foto-Heidi hopper av ved en park, et stykke unna tårnet.
Hva gjør vi nå.. Få på mat og drikke først, så foto – eller omvendt?
Mangel på beslutning tilsier at det kanskje er lurt med mat. Svein Tore er smart og bestemmer det (10 poeng!).
Vi er midt i en travel gate, med folk og restauranter i alle retninger. Hvor er det ledig utendørs?
Der! Vi krysser gaten og setter oss ned på et hjørne midt i et lyskryss.
Kelneren kommer menyen, men får en rask bestilling; 5 øl og 5 french fries – takk!
Akkurat det vi trenger nå.
Etter vi har bestilt må jeg og Lillesøster-Martine på do…
Gjennom en fullstappet restaurant, ned verdens smaleste trapp og inn på et bittelite toalett – og jeg trenger hjelp med kjolen…
Gjett om vi fjaser og ler!
Mat i magen. Blodsukker og energi er på topp igjen.
Vi hiver oss i en taxi som tar oss til Palais de Chaillot hvor vi skal ta bilder i trappen.
Vi suser gjennom folkemengden og demonstrasjonene som pågår der – for å rekke festen må vi nesten være litt raske.
Vi får masse gratulasjoner og lykkeønskninger (og er sikkert et av 50 brudepar som har vært her i dag) – like stas uansett.
Lillesøster-Martine jager bort deilige influencer-babes som blir fotografert av kjærestene sine slik at vi får plassen. Knis.
Det kryr av folk.
Kjolen rettes på, lys justeres og Heidi knipser bilder (og det er hun jammen ikke alene om!).
En liten pause.
Det rettes på kjolen igjen (Svein Tore har blitt skikkelig flink – selv med Heidis håndveske i armen) og en turist finner ut at han skal bli med på bilde…
Det knipses litt til.
Sånn – da er vi ferdige! Vi jubler og suser tilbake til taxien.
Aperitiff, middag og fest neste!