Har du hørt ordene «la barn være barn» i det siste?

Foreldre nå om dagen har en million ting de skal passe- og følge med på når det kommer til barna sine.

Det var selvfølgelig mye når vi var små også, men vi hadde ikke smart-telefoner og fri tilgang til alt som fantes på nett.

Jeg skal ikke lage en lang avhandling om hvordan vi skal kunne takle dette, for det finnes ingen oppskrift.

Vi takler det på vår måte, og dere andre på deres.

Det sies at barn nå for tiden vokser opp for fort og at de ikke leker seg lengre.

At de setter seg for høye krav og sliter med å alltid skulle være så himla flink.

For å si det sånn… Jeg har en av hver:

Fredrikke (11) har egentlig aldri hatt tid til å sitte i ro og leke seg med noe som helst.

Rommet er strøkent til en hver tid, og egentlig er hun nesten aldri der.

For henne er det hest det dreier seg om – i tillegg til å organisere- og ha kontroll på ting.. 

En annen «hestemor» sa faktisk til meg her om dagen «Hadde Fredrikke vært 15 år eldre hadde jeg ansatt henne på flekken!». 

Et fint kompliment å få – absolutt!

Uten å legge ut mer om Fredrikke, kan jeg kort fortalt si at hun har vært 14 år i hodet (satt litt på spissen altså), siden hun var 4 – på godt og vondt.

Flink jente som får til det hun vil – og litt til.

Pernille (9) er motpolen.

Hun har tatt livet knusende med ro hele tiden. Aldri noe som er noe stress – «det ordner seg».

Den lille livsnyteren vår har alltid vært glad i å sysle med egne ting, og lekt seg mye i fred og ro (men gjerne sammen med venninnene også).

For all del altså – hun er ei lita kruttønne som du ikke skal pille mye på nesen før det smeller (så går det over!), 

så man kan vel på mange måter si at hun er lik mammaen sin…

De siste årene er det blitt fotball som er tingen (HELT greit at ikke begge driver med hest), noe hun virkelig elsker.

Å se fotballkamp sammen med Onkel-Tore er faktisk en av favorittaktivitetene.

Og sist, men ikke minst: hun leker fortsatt ekstremt mye på rommet sitt!

Det er hennes rom det er bilder av, noe som er sjelden vare. Det ser nemlig ALLTID helt bomba ut der inne – med leker altså.

Det går i alt ifra Barbie til rollelek (da gjerne skole), og ingenting kan ryddes bort i følge henne selv, for hun skal kanskje leke med det etterpå.

Så folkens… Det er fortsatt håp. 

Både for dem som ikke har «tid» til å være barn og de som vil være barn litt lengre.

Vi støtter i hvert fall begge de gode jentene våre – uansett personlighet og behov.

Nyt det ryddige rommet til Pernille og GOD helg!